Det finnes nemlig en subkultur på nettet som har som hobby å drive gjøn med Nigeriasvindlere. De kaller seg scambaitere og later som de er lettlurte ofre, men i virkeligheten så går de bare inn for å drive svindlerne til vanvidd og kaste bort deres tid og noen ganger penger.

Et av de største samlingsstedene der scambaitere utveksler erfaringer på nettet er “419 Eater” http://www.419eater.com/

Tallet 419 henviser til paragrafen i Nigeriansk straffelov som omhandler svindel.

Et amerikansk tv-team, Dateline NBC, har også tatt opp tråden og snudd rollene, som dere kan se på den etterfølgende videoserien. Jegeren blir den jagede.

Les også:

• Scambaiting snur rollene overfor Nigeriasvindlere
• Facebook-gruppen Bondefanget av Dagbladet debatt
• MBS / Platte Media Victims Forum
• Fra Internetts skattkammer – Talks@google
• På Filippinene spiser man egg med kylling i

På videoen under ser dere hvordan en “balut” tar seg ut.

Bon appétit

Les også:

• Skype har blitt dårligere de siste par år
• Bruker media terning for å avgjøre anonymitet?
• God anledning til å bytte nettleser
• Scambaiting snur rollene overfor Nigeriasvindlere, reprise
• Bruke Facebook til forbrukermakt

Stavekontroll kan være skumle greier iblant, spesielt om man bruker autokorrektur. Den som tror man kan bruke stavekontroll ukritisk og ikke leser korrektur manuelt i tillegg kan fort komme i situasjoner som her.

En annen kilde til ufrivillige morsomheter er om man bruker fast spaltebredde og automatisk orddeling. Da kan et ord som pil-spiss fort bli til pils-piss for eksempel.

En annen felle som folk ofte går i, nå som så mange jobber internasjonalt, er selvfølgelig at navn på organisasjoner eller produkter kan vise seg å ha uheldige assosiasjoner på andre språk. Våre svenske naboer kunne for eksempel fort mistenke at man i forlaget “Det Norske Samlaget” sysler med det samme som de tilsynelatende gjør på årsmøtene i Hoff terrasse.

Men ingenting jeg har opplevd når det gjelder uheldige navn slår den serie av ufrivillige komiske assosiasjoner jeg opplevde da jeg var på et salgsmøte for noen år tilbake. Produktet det dreide seg om var en liten pumpe. Den franske distributøren forklarte at de hadde vært nødt til å markedsføre den under et annet navn i Frankrike enn det navnet den amerikanske produsenten ville at man skulle bruke. Rett og slett fordi navnet var veldig likt fransk slang for en kroppsdel som kvinner ikke har. Når selve pumpehuset dessuten hadde en størrelse og fasong som styrket assosiasjonen og var basert på det man kaller en peristaltisk mekanisme, slik at den pumpet støtvis, for sikkerhets skyld i passende mengder per støt, ja da var den ufrivillige komikken fullendt. Les også:

• VG’s Facebook-”ekspert” uten egen Facebook-profil?
• Bruker media terning for å avgjøre anonymitet?
• Slik fant jeg Lommemannens navn på nettet
• Bruke Facebook til forbrukermakt
• Om Pirate Bay dommen: Utgåtte forretningsmodeller lar seg ikke beskytte ved dom

Det kan se ut til at det er to hovedgrunner til at disse irriterende ofte greier å snike seg gjennom spam-filteret.

1. De ser ut til å kjøre roboter som ikke bare samler emailadresser, men også skummer inn en mengde forskjellige subjects fra mailer som svirrer rundt på nettet. Subjects som de så setter inn i sin sucject-linje, slik at det ser ut som mailen handler om noe helt annet.

2. Reklamen er som regel gjemt i bilder, og spamfiltere kjører typisk ikke bildegjenkjenning for å avsløre spam.

Således, så kommer det stadig vekk reklame for Viagra eller Cialis, eller kosttilskudd av tvilsom opprinnelse inn den veien. Spam som reklamerer for” kurer” mot alvorlige sykdommer, som for eksempel kreft, har jeg ennå til gode å se dog. Det er tydeligvis mange tvilsomme tilbud der ute når man leter etter dem, men aktivt oppsøkt av noen som lover å kurere virkelig alvorlige, endog livstruende tilstander, har så langt ikke jeg blitt. Er det noen lesere som har fått slik spam i mailboksen noen gang? Om noen har, så oppfordrer vi om å bruke linken under til VG, der de ber lesere stå frem med dette. Honnør til VG for å ta opp dette temaet.

VG spør leserne: “Kjenner du noen som har fått upassende tilbud og behandling av kreftsyke?”

VG: Dette møter dødssyke kreftpasienter på alternativmarkedet

VG: Dette mener behandlerne om sine metoder

VG: Dette er et stort skuespill

VG: Ingen har tilsynLes også:

• Bokanmeldelse : Randolph Hock, The extreme searchers Internet handbook
• Amazon som “kvalitetsfilter”
• Fra Internetts skattkammer: En god dose rasjonalitet
• Er det nytt at folk blir oppslukt av en hobby?
• Sesam nedlegges-håper noe av teknologien overlever

Hvor ofte har man ikke opplevd det der? Man har sagt opp et abonnement eller et medlemsskap av en eller annen art, og så prøver de seg allikevel plutselig med en faktura. Gjerne kombinert med å rasle med de vanlige sablene om purregegyr og endog inkasso. Jeg fikk en sånn email her om dagen om et medlemsskap som skulle være forfalt til betaling for lenge siden. Siden jeg fikk den som sendte meg mailen til å gi seg ganske raskt, så skal jeg være “grei” å la være å nevne navnet. Uansett, så svarte jeg at jeg hadde sagt opp medlemsskapet tidligere. Hvorpå de prøvde seg med å kreve at jeg skulle dokumentere det. Jeg svarte da at jeg hadde sagt opp via det samme webformularet som jeg nå henvendte meg via og at jeg ikke hadde noe papir på at jeg hadde sagt opp, men at dersom de forstatte å pukke på dette med betaling, så ville jeg opprette en Facebook-gruppe hvor jeg tok opp problemstillingen. Da kom det ganske kjept en mail i retur at “Vi bekrefter å ha motttat din oppsigelse og du kan se bort fra krav om betaling”

Det viser at det kan nytte å bruke sosiale medier til å øve forbrukermakt. Det finnes en Facebook gruppe for dette generelt som heter Forbrukergeriljaen hvor man kan samles for å gjøre nettopp dette. I tillegg finnes det jo grupper som er opprettet for konkrete forbrukersaker. Jeg har selv vært med å opprette to slike. Ingen av dem har ennå fått det helt store medlemstallet, men man må jo jobbe for det og reklamere for gruppene før slikt skal skje vanligvis, hvilket jeg skal gjøre blant annet her og nå.

Den ene gruppen heter Maxbo-Uflaxbo. Den ble opprettet som følge av en kontrovers min far har med en Maxbo-butikk i Oslo området over en havarert gressklipper. Butikken hevder hardnakket av havariet skyldes “brukerfeil” noe min far bestrider. Hensikten med gruppen er å se om det finnes andre i Norge som har tilsvarende erfaringer med dn aktuelle butikken, ja endog med selve butikkjeden. Hvis så tyder det på at å konsekvent skylde på brukerfeil når brukere kommer med reklamasjoner kan være en del av deres uofisielle retningslinjer. For et par dager siden kom det nettopp inn et nytt medlem i gruppen og postet på “veggen” at han hadde en tilsvarende erfaring med en annen Maxbo-butikk. Men en svale gjør ingen sommer, så vi trenger nok flere om vi skal sannsynliggjøre om dette er en vanlig foreteelse eller bare spredte engangstilfeller. Skulle det vise seg at vi kan finne mange  med lignende erfaringer gjennom Facebook, har en journalist i lokalavisen fortalt at han kan tenkes å dekke saken.

Den andre gruppen som jeg har opprettet for å utøve forbrukermakt heter “Bondefanget av Dagbladet debatt” og var tenkt å være en protestgruppe mot at ikke bare begynner Dagbladet å ta seg betalt 5 kr i mnd for å delta på deres debatter. De kommer sogar å lense inn disse pengene automatisk via mobilabonnementet du fikk koden for å begynne å poste til. Det er nok flere som har registrert seg både to og tre ganger for å poste på saker de fant engasjerende og så har glemt brukernavnene og nå liksom skal lenses for en femmer i måneden for hver av disse brukernavnene hver måned “resten av sitt liv”. Samtidig med at Dagbladet begynte å ta seg betalt for debattene sine, kuttet de også samarbeidet med Twingly, slik at bloggere nå ikke lenger kan lenke blogginnlegg der de kommenterer saker Dagbladet skriver om inn under artiklene. DET i seg selv, burde kanskje borge for en egen forbrukeraksjon blant bloggere, kanskje via Facebook, om noe slikt ikke finnes allerede.

VG: Så mange er på Facebook hver dagLes også:

• Facebook-gruppen Bondefanget av Dagbladet debatt
• Facebook, la oss få vise en RSS feed i en gruppe
• Facebook er ikke som å småprate med nabo’n
• Linken til grupper i nye Facebook virker ikke
• Om Pirate Bay dommen: Utgåtte forretningsmodeller lar seg ikke beskytte ved dom

I tidligere tider så ble iblant forsøk på bondefangeri håndfast "belønnet" med tjære og fjær. I dag har vi Facebook og andre sosiale medier...

På 90-tallet var jeg en stor tilhenger av tegneserien om “Tommy og Tigern”. Et av gjengangstemaene i T&T var når de spilte “Tommy-ball.” For de uinvidde så har det seg slik at lille Tommy ikke er spesielt flink i ballspill på de vanlige premissene, så han og Tigern spiller et spill der hovedhensikten er å se hvem som kan finne på nye regler raskest under spillets gang.

Men uansett hvor morsom jeg syntes Tommy og Tigern var, så synes jeg det er langtfra like morsomt når folk skal spille “Tommy-ball” i det virkelige liv, det vil si forandre spilleregler underveis. Dagens Tommyballspiller heter Dagbladet. Det dumpet inn to SMS’er på mobilen min, som fikk meg til å opprette en Facebook-gruppe for å samle folk som vil protestere.

Gruppen har fått navnet: “Bondefanget av Dagbladet debatt” og beskrivelsen lyder som følger, sitat:

3. september 2009 sendte Dagbladet debatt ut en SMS om at vi måtte sjekke en endring av avtalen for de som har registrert seg på deres debattforum.

Grunnleggeren av denne gruppen fikk 2. Av nettsiden vi blir bedt pm å sjekke fremgår det at de innfører et administrasjonsgebyr på kr 5 per mnd som de vil belaste oss automatisk via mobiltelefonen.

For å avslutte avtalen blir vi bedt om å sende en sms eller email der vi oppgir BRUKERNAVN for tjenesten. De skriver ikke HVA disse brukernavnene er i meldingen.

Det er nok mange der ute som har det som meg, som har registrert seg en, to eller tre ganger for å poste på en bestemt debatt hvor man kom over et tema som engasjerte, siden det ikke kostet noe og alt det der, har glemt disse brukernavnene i ettertid og føler seg bondefanget av at Dagbladet nå vil lense telefonabonnementet for penger månedlig fremover for en tjeneste man ikke bruker.

Rent juridisk har Dagbladet sikkert sitt på det tørre ved å vise til den klassiske: “du skulle lest det som står med liten skrift”

Men dette er slett forretningsetikk og forretningspraksis fra Dagbladets side. Bondefanget du også, eller bare enig? Meld deg inn i denne protestgruppen.

SITAT SLUTT.

Du finner gruppen på: http://www.facebook.com/group.php?gid=124057847964Les også:

• Bruke Facebook til forbrukermakt
• jimmyjump.com : Alexa-ranking 3 822 731
• Om Pirate Bay dommen: Utgåtte forretningsmodeller lar seg ikke beskytte ved dom
• Facebook, la oss få vise en RSS feed i en gruppe
• Facebook er ikke som å småprate med nabo’n

Det ser ut som om KrFU har tatt opp vår gamle kampsak. Men spøk til side. Dette med søvnproblemer blir jo stort sett av den delen av samfunnet som ikke har dem behandlet som om det var en karakterbrist, som om det hele dreide seg om et holdningsproblem. Hvor mange skolelærere har man for eksempel hatt opp gjennom årene som har sett rødt når noen har sneket seg til et gjesp? Ikke rent få.

For noen år siden ble jeg oprerert for søvnapné. Det er betegnelse på at man får pustestopp i løpet av natten. I mitt tilfelle ble mandlene og deler av drøvelen fjernet for å hindre fysisk blokkering av luftveiene. Forut for det slet jeg en god del. For eksempel falt jeg en gang ukontrollert i søvn midt på dagen, narkolepsi kalles det, og en person reagerte med å kjefte på meg for det, som om det var nettopp et holdnings- og ikke et helseproblem.

Som en som har hatt søvnplager tidligere i livet, og på toppen av det hele vært plaget med omverdenens manglende aksept for at det er et problem, vil jeg derfor rose KrFU for dagens utspill, hvor de setter politisk fokus på at søvnproblemer faktisk er reelle helseproblemer for de som opplever dem og ikke et spørsmål om dårlige holdninger.

Skulle du slite med søvnapné som jeg gjorde så finnes det et norsk nettsted for dette på http://www.sovnapne.no/.

Her er en videosnutt om søvnapné

www.youtube.com/watch?v=Wm-TZ-dO_rQLes også:

• Statistikk : Usannsynlige hendelser skjer hele tiden
• Lær foto på Flickr
• Slik fant jeg Lommemannens navn på nettet
• Firefox 3.5 med en irriterende boble på kjøpet
• Bruker media terning for å avgjøre anonymitet?

Jeg valgte nok ikke korteste vei til å finne frem til navnet hans, for en tid senere leste jeg om en som hadde gått til skattelistene og funnet frem til ham der på under en halvtime. Hele seansen tok for meg mellom 2 og 3 timer.

Her er i alle fall hvordan jeg gikk frem i grove trekk, når alle feilvalgene underveis i prosessen er utelatt.

Av alle de tingene som kom frem i pressen den dagen, så syntes jeg det var en ting som skilte seg spesielt ut og det var den spesielle bilen. Så jeg tok utgangspunkt i den og prøvde et bildesøk i google på “sports car” Det viste seg å gi altfor mange treff. Jeg bladde meg gjennom noen sider med bilder, men ingen lignet. Så jeg bestemte meg for å prøve å begrense utvalget, men hvordan plukker man ut et statistisk representativt utvalg av bilder på nettet? Mitt triks her er ganske enkelt å søke på et språk som er mindre utbredt på nettet enn engelsk, og som nordmann er norsk nærliggende å velge.

Nå ble det lettere. Jeg fikk et treff av bilmodellen på den fjerde resultatsiden i Google. Men dessverre var det intet hint på denne siden om hva bilen het. Det var en posting i et forum hvor en eller annen hadde limt inn bilen og skrevet: “Dette er hva jeg kaller en sporstbil” Om man ikke finner noe i teksten, så kan man ofte være heldig at filnavnet til bildet forteller noe, og denne gangen var jeg det. Fila het arielatom.jpg. Altså måtte bilen hete Ariel Atom. Jeg tok et kjapt søk på det navnet og fikk bekreftet at det gjorde den.

Ariel Atom sportsbilen som gjorde det relativt lett å finne ut hva Lommemannen het

Herfra og inn gikk det lett. Jeg la inn et søk på termen “Ariel Atom i Bergen”  og kom inn på nok et bilforum der noen postet at de hadde sett en slik i Bergen og lurte på hvem som eide den. Han fikk til svar både hva eieren het og hvilket firma eieren hadde. Så jeg finner firmaets hjemmesider og der er det jammen bilder av såvel bilen som av en fyr som minner mistenkelig om visse fantomtegninger som hadde vært i avisen.

Mistenkte ble arrestert på en fredag. I løpet helgen som fulgte ble hjemmesidene til firmaet tatt ned og mobiltelefonnummeret hans ble fjernet fra telefonkatalogen online.

Eieren av den andre av de to Ariel Atom bilene i Norge fortalte forøvrig til pressen senere at han hadde hatt mange søk på sitt navn på nettet den helgen.

En oppsummering av de viktigste triksene jeg brukte går som følger.

1. Ta utgangspunkt i det mest spesielle, bilen i dette tilfellet
2. Bruk bildesøk for å finne ting man vet hvordan ser ut
3. Ta søket på norsk om det gir for mange treff på engelsk
4. Sjekk filnavn på bildefiler for å få se om de røper hva bildet viser
5. Veksle mellom tekst og bildesøk

VG: Lommemannen startet allerede som tenåring
VG: Far til offer: Gleder meg til å se ham i øynene
VG: Noen av forholdene ville kun gitt bot
VG: Slik forklarer Lommemannen selv overgrepene
VG: Disse overgrepene er Lommemannen tiltalt for

PS: Kommentar tirsdag 25. august 2009. Etter at innlegget nå har ligget ute i 3 døgn og vært lest av over 3000 har det begynt å komme inn en del interessante kommentarer der andre forteller om hvordan de fant frem til navnet hans på nettet. Dere finder dem lengre ned på siden, så bla gjerne videre Les også:

• VG’s Facebook-”ekspert” uten egen Facebook-profil?
• Bruker media terning for å avgjøre anonymitet?
• Om Pirate Bay dommen: Utgåtte forretningsmodeller lar seg ikke beskytte ved dom
• Lær foto på Flickr
• Bokanmeldelse : Randolph Hock, The extreme searchers Internet handbook

Kanskje en ide å prøve her til lands også. De som leser tysk kan lese om prosjektet på:

http://www.sternipark.de/index.php?id=7

Les også:

• MBS / Platte Media Victims Forum
• Sesam nedlegges-håper noe av teknologien overlever
• I det lange løp trumfer kulturen loven, ikke motsatt
• Regjeringen vil ha oversikt over hvor mye det offentlige bruker på IT. Tar de med en post for “plunder og heft”?
• Bokanmeldelse : Randolph Hock, The extreme searchers Internet handbook

I dag skriver VG spalten “Dine Penger” om det de kaller “et mulig nytt pyramidespill” som er på gang.

Tenk deg at du stod i et gatekryss der det lå en McDonald’s på hvert hjørne. Tenk deg videre at det nedover hver av de fire gatestubbene som gikk ut fra krysset var McDonald’s-utsalg så langt øyet kunne se. Tenk deg videre at de utsalgene som lå nærmere krysset solgte burgere til de som lå lengre unna og de som lå nærmest fikk provisjoner av salgene når de som lå litt lengre unna solgte til de som lå enda litt lengre unna. Har du sett et sånt veikryss med nærmest uendelig med McDonald’s sjapper i alle retninger noen gang?

Jeg er temmelig sikker på at svaret er nei på det spørsmålet. Grunnen til at du ikke ser det er at det er en dårlig forretningsmodell for alle andre enn de som ligger nære gatekrysset. Like fullt så er det slik pyramidespill, eller MLM som noen kalles for å liksom gi dem et skinn av legitimitet, fungerer.

Det burde egentlig være nok for folk som fristes av dette om de et øyeblikk spurte seg om hvor lur en forretningsmodell der man verver folk til å selge det samme som en selv, i praksis verver konkurrenter til en selv, kan være. Hvor lur den kan være for de som ikke befinner seg på toppen av pyramiden mener jeg.

Man skjønner jo at folk lar seg friste av muligheten for raske, lettjente penger, men det er et godt visdomsord som sier at dersom noe virker for godt til å være sant, så er det også som regel slik.

Jeg skal i det etterfølgende sette opp noen tabeller som viser hvordan slike pyramider vokser ved forskjellige størrelser på antallet som hver deltaker er ment å verve. Spørsmålet jeg stiller meg er hvor mange nivåer skal til før vi har passert 6 milliarder, det vil si hvor mange nivåer skal til før man har kommet i en situasjon hvor det ikke finnes noen flere mennesker på planeten å verve.

Jeg begynner med 2 vervede per deltaker.

Som vi ser så skal det bare 33 nivåer til før 6 milliarder er passert, hva med verving av 3?

Ved nivå 22 så er 6 milliarder passert med god margin. Jeg tar et eksempel til, med 7 vervede per deltaker.

Som vi ser så slipper man opp for mennsker her etter det 12. nivået.

Man skal alstå ikke holde på spesielt lenge før man slipper opp for mennesker, selv i de pyramidene med så lavt antall som 2 vervede per deltaker. Er det fremdeles noen som tviler på at denne forretningsmodellen er en modell med bare noen få vinnere men med en hærskare av tapere?Les også:

• Statistikk : Usannsynlige hendelser skjer hele tiden
• Sosiale medier gjør også destruktiv samhandling lettere
• Regjeringen vil ha oversikt over hvor mye det offentlige bruker på IT. Tar de med en post for “plunder og heft”?
• Facebook er ikke som å småprate med nabo’n
• Fra Internetts skattkammer: En god dose rasjonalitet