Førsteutkastet til dette blogginnlegget har jeg hatt liggende på maskinen siden mistenkte i Lommemann-saken ble arrestert 11. januar 2008, i påvente av at media skulle gå ut med navnet hans. Noen av oss har visst hva han heter ganske lenge. Jeg har visst det siden dagen han ble arrestert og jeg gav meg selv som utfordring da jeg så sladdede bilder av ham i en meget spesiell sportsbil i avisene å finne frem på nett til hva han het. Ikke av andre årsaker enn at jeg ønsket å se om jeg klarte det. Jeg er ikke personlig berørt av Lommemann-saken på noe vis, selv om han har vært i min hjemkommune også viser det seg. Hvor har ikke den fyren vært i Sør-Norge, egentlig?
Jeg valgte nok ikke korteste vei til å finne frem til navnet hans, for en tid senere leste jeg om en som hadde gått til skattelistene og funnet frem til ham der på under en halvtime. Hele seansen tok for meg mellom 2 og 3 timer.
Her er i alle fall hvordan jeg gikk frem i grove trekk, når alle feilvalgene underveis i prosessen er utelatt.
Av alle de tingene som kom frem i pressen den dagen, så syntes jeg det var en ting som skilte seg spesielt ut og det var den spesielle bilen. Så jeg tok utgangspunkt i den og prøvde et bildesøk i google på “sports car” Det viste seg å gi altfor mange treff. Jeg bladde meg gjennom noen sider med bilder, men ingen lignet. Så jeg bestemte meg for å prøve å begrense utvalget, men hvordan plukker man ut et statistisk representativt utvalg av bilder på nettet? Mitt triks her er ganske enkelt å søke på et språk som er mindre utbredt på nettet enn engelsk, og som nordmann er norsk nærliggende å velge.
Nå ble det lettere. Jeg fikk et treff av bilmodellen på den fjerde resultatsiden i Google. Men dessverre var det intet hint på denne siden om hva bilen het. Det var en posting i et forum hvor en eller annen hadde limt inn bilen og skrevet: “Dette er hva jeg kaller en sporstbil” Om man ikke finner noe i teksten, så kan man ofte være heldig at filnavnet til bildet forteller noe, og denne gangen var jeg det. Fila het arielatom.jpg. Altså måtte bilen hete Ariel Atom. Jeg tok et kjapt søk på det navnet og fikk bekreftet at det gjorde den.
Ariel Atom sportsbilen som gjorde det relativt lett å finne ut hva Lommemannen het
Herfra og inn gikk det lett. Jeg la inn et søk på termen “Ariel Atom i Bergen” og kom inn på nok et bilforum der noen postet at de hadde sett en slik i Bergen og lurte på hvem som eide den. Han fikk til svar både hva eieren het og hvilket firma eieren hadde. Så jeg finner firmaets hjemmesider og der er det jammen bilder av såvel bilen som av en fyr som minner mistenkelig om visse fantomtegninger som hadde vært i avisen.
Mistenkte ble arrestert på en fredag. I løpet helgen som fulgte ble hjemmesidene til firmaet tatt ned og mobiltelefonnummeret hans ble fjernet fra telefonkatalogen online.
Eieren av den andre av de to Ariel Atom bilene i Norge fortalte forøvrig til pressen senere at han hadde hatt mange søk på sitt navn på nettet den helgen.
En oppsummering av de viktigste triksene jeg brukte går som følger.
- Ta utgangspunkt i det mest spesielle, bilen i dette tilfellet
- Bruk bildesøk for å finne ting man vet hvordan ser ut
- Ta søket på norsk om det gir for mange treff på engelsk
- Sjekk filnavn på bildefiler for å få se om de røper hva bildet viser
- Veksle mellom tekst og bildesøk
VG: Lommemannen startet allerede som tenåring
VG: Far til offer: Gleder meg til å se ham i øynene
VG: Noen av forholdene ville kun gitt bot
VG: Slik forklarer Lommemannen selv overgrepene
VG: Disse overgrepene er Lommemannen tiltalt for
PS: Kommentar tirsdag 25. august 2009. Etter at innlegget nå har ligget ute i 3 døgn og vært lest av over 3000 har det begynt å komme inn en del interessante kommentarer der andre forteller om hvordan de fant frem til navnet hans på nettet. Dere finder dem lengre ned på siden, så bla gjerne videre 
Legg til på Nettby
Eller bare sjekke skattelistene for bergensområdet?
Som jeg skrev selv i innlegget, så er viste det seg nettopp i ettertid at skattelistene nok er den raskeste veien å gå for personsøk, når man vet en del personalia, som jo pressen villig vekk røpte den dagen. De kunne “nesten” ha skrevet rett ut hva han het den dagen. Og det gjelder i mange kriminalsaker der pressen liksom skal anonymisere.
Jeg valgte nok en vanskelig vei den dagen jeg også. Jeg tok utgangspunkt i firmaet til Andersen. Søkte på diverse firma som hadde med bil å gjøre og fant navnet til eiere. En av dem var riktig, viste det seg. (Eric og ikke Erik??). Sjekket eiernavnet i telefonkatalogen og fant en som bodde på Hylkje og hadde samme husnummer som det vi kunne se på TV. Gikk tilbake og kikket litt rundt på bedriften sin hjemmeside, og fant etter hvert det kjente bildet av Lommemannen i den spesielle sportsbilen. Det hele tok mg under en time. Da hadde jeg navn, adresse, telefonnummer, skattetall, hjemmeside… Hjemmesiden til firmaet ble forresten stengt rett etter dette.
Jo jeg registrerte også at han hadde omskrevet fornavnet sitt og gitt det en engelsk vri i firmanavnet den dagen.
Men hvordan kom du frem til å ta utgangspunkt i firmaer som hadde med bil å gjøre? Så vidt jeg husker, så nevnte bare avisene at han var meget bil og motorinteressert. De skrev ikke noe om at næringsvirksomheten hans hadde noe med dette å gjøre. I alle fall ikke de avisene jeg tok utgangspunkt i.
Jeg fant han også via skattelister, men sjekket også opp firmaet og Ariel Atom bilen som sikkerhet.
Jeg sjekket også flere aviser, ganske mange faktisk for å samle opplysninger.
Det sto i enkelte aviser at han drev ett bilverksted eller lakkverksted om jeg ikke husker helt feil.
Uansett, jeg brukte vel mellom 30 min og en time på å finne ut hvem dette var.
Om du hadde visst litt mer om biler ville du fort ha spart deg 2.5 timers jobb.
Og søke google for “sportsbil” er jo like smart som å gå rundt på gata å se etter bilen.
Ja, det skal tilstås at jeg kan svært lite om biler. Det som er viktig å få frem her er metodikken. Neste gang så kan det være du som nyttegjør deg et bildesøk for å finne frem til noe du ikke vet så mye om i utgangspunktet.
Jeg fant den som sagt på 4 resultatside ved bildesøk på norsk, jeg tror det er raskere enn å finne en bil som det den gangen var en av i Bergen og en av i Østfold en plass, ved å tråle norske veier på leting etter den
Også jeg fant navnet hans kjapt den gangen pga den bilen og pga opplysninger om hva han drev med. Ikke fordi navnet betyr noe,- det er mer moroa med å google seg frem til info. Fin trening i å bruke søkemaskiner. Samme gjorde man kjapt ang disse jentene i Bolivia (kokainsmuglingen), i saken med lille Christoffer som ble mishandlet til døde, pluss andre saker. Men jeg legger ikke ut navn eller sprer det muntlig til bekjente. Det får media gjøre når den tid kommer.
Hva med Joshua French den tiden han valgte å være anonym? Noen som fant navnet hans ved nettsøk, og i så fall hvordan?
Burde ikke engang gå i rettsak.. PEDOER henrett dem..
ferdig med den diskusjonen.. er du virkelig så fucked at du mener gi dem en ny sjanse.. så er det du som bør henrettes!
DREP de jævlene!
Her kom det en tulling ja. De sniker seg inn når du mist venter det. Går det an å være så pling i nøtten?
Går det an? Pling i bollen
Hvem er det du skriver dette til? Ingen her har uttalt seg om straff eller ikke straff i denne diskusjonen før du kom inn.
Samme dagen som lommemannen ble tatt så var det flere intervjuer i nyhetene av naboene hans. Smal sak å da søke opp naboens navn på telefonkatalogen, for deretter å finne andre beboere i samme gaten og søke disse opp i skattelisten.
Googlet også aktuelle navn, fant firmaet hans i disse søkene. Tok ikke lange tiden å finne det ut.
Vi bor i samme bydel, så jeg var interessert i å finne ut hvem han var.
Ble selv utsatt for overgrep da jeg var barn, og er selvsagt opptatt av at ikke mine barn skal gå igjennom det samme.
Gjorde akkurat likt. Pleier aldri å bry meg med å finne noens identitet!!, men akkurat i dette tilfellet var det av betydning for meg… Var lett å finne naboer, navn, firma, bror som var politi. Mange opplysninger lå offentlig ute. Navnet hans ble funnet i løpet av få min., og jeg er ikke noen pc-ekspert.
Man har visst hvor i landet han bor, når han er født, at han er rik, hvilken hobby han har, hvilket yrke broren har, at han har to voksne barn. Det tar 2 minutter med søk på nett, så vet man det. DET er en uting.
Det holder å si at det f.eks gjelder “en mann i 50-årene fra vestlandet”. Ferdig med det, frem til en eventuell siktelse var klar.
Det er ikke de skyldige som før eller siden blir siktet jeg er bekymret for. Det er alle dem som er uskyldige, og som blir hengt ut i lokalsamfunnet. Og familiene deres. Det er mye viktigere å beskytte dem, enn å få identifisert skyldige før siktelsen er klar.
Jeg tok også utgangspunkt i adressen. Husker ikke om det var fordi det var sagt at han bodde på Hylkje, eller om naboer sto fram i avisen. Naboer som intervjues under fullt navn er jo det samme som å identifisere den mistenkte…
Jeg fant også navnet på professoren og hans kinesiske kone som ble funnet døde i Oslo i vår ved å søke på intervjuobjekt / nabo.
emm.. husker under eksamens tider i 10. det var da han ble huket inn. da var det et bilde på vg.no av huset og området rundt huset der han bodde. Brukte om jeg ikke husker feil mellom 10-20 min på å finne huset (pga riksvei 39 som lå like ved) og videre hus tlf nr, navn osvosv.. såå 2-3 timer var drøyt lenge! Og det at jeg fant navnet var minutter etter pågripelsen! vi prøvde til og med hustlf nr og mobil, men ingen svar å få …
2-3 timer var tiden det tok med den strategien jeg valgte, som er gjengitt over. Den bestod av en del triks som jeg har gode erfaringer med fungerer generelt i mange forskjellige tilfeller, som for eksempel å finne frem til produsenter av diverse produkter på nett.
Når det er sagt, så viser det seg at i hvert enkelt spesialtilfelle, så finnes det som regel andre veier å gå som leder frem til informasjonen man leter etter mye raskere enn den man velger, noe som flere kommentarer her viser.
Hva brukte du til å finne huset forresten, Google Earth?
Heisann! Jeg husker bare vg.no hadde bilde av hvor han ble pågripet (i et brunt hus om jeg husker rett) OG på enden av dette overblikksvilde gikk det en hovedvei langs kanten på bildet. Der så jeg “37″ i en grønn boks i venstre hjørnet og da visste at det var “E37″. Siden det var i utkanten av bergen kunne jeg ane hvor det var, siden di brukte ordene “LIKE NORD FOR BERGEN”
Siden dette var under eksamensdagene så hadde klassen da laptpop og flere gutter i klassen bestemte seg for å prøve å spore opp å finne navnet på denne “lommemannen”. Jeg hadde da en viss aning hvor jeg skulle lete (langs hovedveien, nord for bergen ved E 37!) Heiv meg ned på pcn og inn på gulesider og kart funksjonen der. Begynte vell inni åsane og fulgte hovedveien til jeg fant dette stedet han bodde ved. En lang strrekke rett nord for en Shell stasjon (Like over veien ved Bergen fengsel, ironisk nok)
Så jeg ble førstemann og eneste i klassen som klarte å finne ut hvor lommemannen og ved hjelp av adressa hans da så fant jeg Erik Andersen! Vi prøvde også å ringe hus tlf. hans den dagen han ble arrestert, uten hell..
Tusen takk for at du deler denne historien med oss Kris. Den illustrerer to viktige ting med informasjonssøk på nettet.
1. Selv om flere veier kan føre til det samme målet, så vil noen ledetråder være mer efefktive enn andre. Å ta utgangspunkt i E37 var en ledetråd som førte deg mye raskere til målet enn å ta utgangspunkt i bilen gjorde for meg.
2. Om man kan noe om det man søker på fra før, så kommer man som regel raskere frem til målet. Du later, for eksempel, til å være kjent i Bergensområdet. Det er ikke jeg, så det hadde ikke hjulpet meg. Ikke er jeg bilentusiast heller, så jeg fikk ingen hjelp av forkunnskunnskaper om den ledetråden jeg valgte som utgangspunkt heller
Lommemannen selv må forresten ha blitt ganske flink til å drive reserach for å plukke ut åstedene sine etter å ha bedrevet sine misgjerninger i så mange år, for han har blinket seg ut skoler, lekeplasser og akebakker på steder han helt sikkert ikke var kjent på forhånd.
hehe, har på en måte grei peiling på søking og logisk tenkning, vil jeg tørre å påstå.. hehe!
Ja, for meg virker det egentlig som han er sykt smart som har klart å komme seg unna med så mange tilfeller.. Veit han ble tatt i 1967 eller når det enn var. Men at han har holdt på så lenge (stygt å si med tanke på ofrene) er ganske imponerende spør du meg. Med alt av overvåkning osv. nå til dags.
Men helt klart, kunne brukt sine sterke/smarte sider på noe helt annet enn å kjøre rundt å missbruke barn. Lite smart akkurat det.
SLU, er vel gjerne det ordet man setter på en person som har gjort noe galt og som samtidig har vist seg veldig “dyktig” på å gjøre dette gale.
Det kan nok stemme… Og apropos jeg skreiv at det var under eksamenstider, så er nok den infoen feil! Var nok prøveeksamen eller noeslikt, i og med at vi hadde pc for hånd!
3000 som har lest blogginlegget?
Jeg har ikke eksakt oversikt over hvor mange personer som har vært inne og lest det, men besøkstelleren viser at det har vært lest 3618 ganger i skrivende stund, temmelig nøyaktig 3 døgn etter at jeg la det ut. De som følger debatten har vært inne flere ganger og blitt telt som flere besøk.
Dette er forresten besøksrekord på et innlegg på denne bloggen. Den forrige rekorden hadde et innlegg som heter: Scambaiting snur rollene overfor Nigeriasvindlere kristiansen-consul…or-nigeriasvindlere/ hvor telleren har kommet opp i 2382 besøk.
ganske sykt igrunn.. viser bare at folk faktisk er nyskjerrige på hvordan å finne personer på nettet! vi er ikke alene, hehe. Det er jo bare gøy at det blir oppmerksomhet og debatt rundt det uansett:)
Stygt å si, ja. Men det må da være lov å påpeke…
Og så er det nærliggende å spørre om brorens yrke og eventuell kjennskap til etterforskningen har spilt noen rolle.
Jeg fant det ut ganske lett ettersom Nettavisen hadde oppgitt at han drev med billakkering.
Da tok det meg ikke mer enn ca. en halvtime fra jeg begynte til at jeg visste at navnet var Erik Andersen og at han drev Billakkeringsverkstedet Eric Andersen AS.
Søker ofte på navn i kriminalsaker. Ikke fordi jeg MÅ vite navnet på mistenkte, men fordi det er moro og lærerikt. Og vi mennesker er jo nyskjerrig av natur. Han som er mistenkt for Skøendrapet f.eks. Lett. Og Lommemannen. og en del andre. Med alt som ligger på nettet er det ingen sak å finne ut noen verdens ting.
Men hvis man ikke gidder, men bare vil vite navnet er det letteste å gå inn på http://forum.hegnar.no Her er det svar på det meste.
På Hegnar Media har de en forkjærlighet for at folk som driver med et eller annet kritikkverdig, skal eksponeres for det i offentligheten ja. Jeg fikk erfare det tidligere i år. Det har seg nemlig slik at jeg leder en ny type miljøbevegelse som heter “Green Life Innovators” med motto “Green Tech the Open Source way”. På et av våre forum som omhandler “Green fuel” kom en annen nordmann, som tidligere har vært med på å lure Skagerak Energi samt en mengde småsparere for noen titalls millioner inn og skulle selge noe Lurium, som man liksom kunne helle på bensintanken og få opptil hele 40% (!) reduksjon i drivstofforbruket. Selvfølgelig et vannvittig tall. En av våre andre lesere tipset Kapital (som drives av Hegnar Media) med det som reslutat at Mr. Snake Oil fikk en tre siders artikkel i bladet om luriumet sitt, samt fikk forhistorien om affæren med Skagerak Energi trukket frem igjen. Ikke akkurat den reklamen han ønsker seg tror jeg.
Vi har latt debatten om “vidundermiddelet” ligge på vårt forum som eksempel på hva vi ikke ønsker der, men sperret for ytterligere kommentarer. Den kan leses her:
green-life-innovat…desc&forumId=32
Det som er problemet i akkurat denne saken, var jo at lommemannen hadde ein “nabo” i samme gate med akkurat samme namn. Denne personen fekk jo gjennomgå så det sang etter, og med tanke på at dei var ca jevnaldrande så var det veldig lett å tru at ein hadde funnet rett.
Googling for morosamheiter er greit, men ikkje når ein bruker informasjonen til noko. Det er kjempelett å ta feil.
Man finner det man vil på nettet, og det var mange som fant ut hva lommemannen het når han ble tatt.
Gratulerer, dere er sikret en stilling i Kripos hele hurven. Nå kan dere la egorunkingen ligge.
Hvis du ikke har noe mer konstruktivt å bidra med enn det der, så hadde det vel vært bedre om du i stillhet klikket deg inn et annet sted.
Det er de av oss som synes det er interessant å dele erfaringer med andre om hvordan man har funnet frem til noe på nett. Og besøkstelleren passerer i dette øyeblikk 3000 for denne bloggposten, så det synes å være en del som finner det interessant å lese om det også.
Dette var en merkelig blogg. Lommemannen figurerte i Bergens Tidene en god stund før han faktisk ble tatt for å være lommemannen. Dvs at i teorien kunne 250 000++ mennesker både finne ut hva han het (det var jo derfor han hadde en tosiders reportasje i BT, pga. bilen), også der ble jo selvfølgelig navnet hans oppgitt. I tillegg er han bror til tidligere lensmann på Laksevåg i Bergen, en mann som også var veldig mye i media når han var aktiv. Da bildene av Lommemannen med sportsbilen ble publisert skal det ikke så mye til å kjenne igjen det samme bilde som da ikke var sladdet i BT. I tillegg var han kjent i bilmiljøer og på motorsport-forum rundt i Norge. Et kjapt søk der samme time som bilde ble publisert hadde gitt et korrekt svar.
Men for all del, “godt detektiv” arbeid;)
Hensikten min med innlegget var å vise at avisene, nærmere bestemt VG og Dagbladet, la ut nok informasjon til at en som begynte med rimelig blanke ark utover denne informasjonen kunne finne frem til hva han het.
Noen av grunnene til at jeg hadde lite å ta utgangspunkt i går som følger:
1. Jeg er ikke kjent i Bergensområdet
2. Bil interesserer meg lite
3. Jeg av de to ovennenvte grunner ikke er fast leser av BT generelt og ville neppe lest en artikkel om en bil om jeg så var.
Hadde jeg skulle gjort øvelsen på nytt i dag, så hadde jeg dog begynt med skattelistene. Det viste seg nok å være raskere for de som gikk den veien, og de kunne jeg også søkt på grunnlag av den informasjonen jeg satt med fra avisene.
En annen viktig hensikt med innlegget, var å høre hvordan andre hadde funnet frem til ham, og det har vi jo fått noen gode eksempler på i kommentarene.
er ikke alle som leser BT da din sau
Synes det var interresant lesing jeg…..fikk lyst på å gjøre det samme
Er ikke noe særlig kløpper på data, men nå skal jeg jammen prøve:))
heh, blir vell lenge til en slik sak som lommemannen-saken ruller opp igjen;) var vell kun fordi det var han, at jeg orka å legge energi i å finne han. I hovedsak ingen mening å gjøre det, just for fun;)
I saker som kommer i aviser, eller på nett, så går det kort tid før de fleste kan søke seg fram til det. En hemmlighet er ikke en hemmelighet lenger, når den deles mellom to personer.
For min egen del så må jeg innrømme at jeg Googlet og fant navn og bilde ganske kjapt, og det var det liksom.
Det jeg reagerer på i saken er at det virker som mannen ikke tar ansvar for sine handlinger, og det kan dere lese om på http://www.vincecasa.com/
Så at en lengre oppe her kommenterte saken med jentene som ble tatt for smugling i Bolivia.Jeg fant navnet til Lommemannen ved å søke meg frem på nett som dere andre,men er det noen som har klart å søke seg frem til hvem hun norske skuespillerinnen i Bolivia saken er?Kom gjerne med tips,jeg står fast der*hehe*
Hvis noen skriver navnet hennes her, så vil det bli slettet. Men tips til hvordan Shaney og andre kan komme videre med å søke vil få stå.
vg.no/nyheter/inne…kel.php?artid=559800
Her har VG alle tre navnene. Ingen stor hemmelighet, akkurat.
Søkte dagen eller 2 dager etter arrestasjonen på “hva heter lommemannen” tok vel et par minutter å finne noen som hadde postet på et forum hva han het.
Poenget er at noen av oss tok det som en utfordring å finne ut av det der før det kom dithen at man bare kunne dytte inn strengen “lommemannen heter” i google og regne med at noen hadde røpet det et eller annet sted.
Systemansvarlige rundt forbi på diverse diskusjonsfora prøvde så godt de kunne å fjerne slikt fortløpende i uken som fulgte etter arrestasjonen observerte jeg, antakelig med noen fra politiet som pådriver, men søkemotorene var som regel raskere til å oppdatere seg enn de var til å slette, slik at navnet mange steder ble hengende igjen der. Hos de store internasjonale søkemotorene gjorde det gjerne ikke like stort inntrykk om en fra politiet i en steinrøys nord i Europa ringte pg ville ha noe fjernet.