Få tips om hvordan du finner frem på nettet
Google logo 20. mai 2009
“Noen fortalte oss at vi aldri måtte skifte logo, så vi bestemte oss for å ha en ny logo hver dag” Omtrent slik
forklarer Larry Page og Sergey Brin bakgrunnen for at Google endrer utseende på Google-navnet hver eneste dag på videoen dere kan se under. I dag 20. mai 2009 har fossilet “Ida” blitt en del av Google-logoen melder VG.
Googles to grunnleggere sier mye annet interessant om verdens mest besøkte nettsted også på denne videoen.
Ekstern lenke
Denne artikkelen vil bli linket inn under nye avisartikler nå og da, når jeg kommer over beretninger om folk som har vært utsatt for noe svært uvanlig på godt eller vondt og folk spør seg: “Hvordan er det mulig?” Den opprinnelige artikkelen tok utgangspunkt i noe som stod i VG 19. mai 2009 og gikk som følger:
VG skriver i dag om en tvillingmor som har opplevd å få toeggede tvillinger der fedrene er to forskjellige menn. Det er sånn som en sjelden gang kan skje om en kvinne har sex med flere menn i dagene rundt at en befruktning kan skje. Reaksjonen hennes er typisk for andre som opplever uvanlige hendelser. Hun spør seg: “Hvorfor akkurat meg” Svaret er at usannsynlige hendelser skjer oss alle hele tiden, men de fleste av dem er ikke så dramatiske som denne. De fleste av dem er temmelig hverdagslige og kjedelige og vi tenker aldri over dem. Men tenk bare hver gang du blir sittende ved siden av et tilfeldig fremmed menneske på trikken, hvor lite sannsynlig egentlig dette tilfeldige “møtet” er, hvor mange ting som måtte falle på plass gjennom historiens gang for at akkurat dette skulle skje. Faktisk så er det at hvert enkelt av de individer som lever i dag i det hele tatt er her i seg selv svært usannsynlige hendelser. Hadde vi for eksempel aldri hatt svartedauden i Europa, så hadde antakelig nesten ingen av de som lever i Europa i dag noen gang sett dagens lys. Det hadde vært helt andre mennesker som satt her og grunnet over livets mysterier isteden.
Det sies at statistikk er en av de tingene vi er svært dårlig utrustet fra naturens side til å forstå. Hvor dårlig? Ta en titt på videoen under der en profesjonell statistiker snakker om dette på en måte som vi som ikke har statistikk som jobb forstår, og dere vil se at dette er noe mennesker ikke er bra på i det hele tatt.
Andre saker om folk som har vært utsatt for usannsynlige hendelser
PST-sjef Jørn Holme opplyser i Dagbladet, at våre politikeres satsing på sosiale medier i årets valgkamp har ført til at de har registrert flere drapstrusler mot politikere. Jeg vil anbefale alle som ønsker å lære mer om effekten av sosiale medier, hvilket sikkert også gjelder PST, å lese boken “Here comes everybody” som tidligere har vært omtalt her på bloggen.
Forfatteren tar i første rekke for seg eksempler på konstruktiv bruk av sosiale medier, men det er ikke noe problem å snu på det og se at de prinsipper han beskriver godt kan anvendes destruktivt også, som en “dark side of the force”
Clay Shirky, som han heter, opererer med en firetrinnsstige når han beskriver effekten av de sosiale verktøyene. De fire trinnene er deling, kommunikasjon, samarbeid og til slutt samhandling.
Det er kanskje det siste nivået som bør bekymre PST mest. Nemlig at de sosiale mediene gjør samhandling mye lettere også. Det gjelder også samhandling mellom individer som har kriminelle motiver. Folk har det med å oppføre seg annerledes når de kommer inn i grupper enn når de opptrer som individer. Det er plutselig andre psykologiske mekanismer som gjelder. Og det at de sosiale mediene gjør det mulig for folk som tidligere var “ensomme ulver” som hver for seg bar nag til bestemte kjente personer nå plutselig har verktøy til lettere å finne sammen med likesinnede, er i høyeste grad noe som burde bekymre PST. Godt å se at de later til å være fullt på høyde med situasjonen.
VG skriver i dag om den nye nettbutikken for e-bøker som nettstedet Scribd legger til sine allerede eksisterende tjenester.
I denne forbindelse nevnes også Amazons lesebrett Kindle. Jeg har ingen problemer med å se at boken som medium har sin berettigelse, nå og langt inn i fortsettelsen av den digitale tidsalder. Boken, som konsept, som en samling informasjon som er et resultat av grundigere reasearch og systematisering enn det meste andre som publiseres, vil nok alltid ha sin berettigelse. Hva som derimot forbløffer meg er at lesebrett så langt ikke har blitt noen stor slager. Hvorfor er det slik at folk fremdeles i stor grad synes å foretrekke at boken fremstår i form av et fysisk medium som forutsetter at man må “drepe noen trær”? Er det noen der ute som har gjort seg noen tanker om dette?
VG har i dag en artikkel om et slemt stykke malware som kalles Platte Media som i tid og utid henger opp PC’en, maser om penger man kanskje ikke engang skylder og på toppen av det hele er vanskelig å bli kvitt. Selv har jeg ikke vært utsatt for dette programmet, og jeg har heller ikke tenkt å besmitte PC’en med det for å finne ut av hvordan man blir kvitt det.
Hva jeg derimot har funnet frem til er et eget engelskspårklig forum for ofre for dette programmet. Det er en av de fine sidene med Internett. Det gjør det lett for de som har vært utsatt for menneskehetens mindre beundringsverdige representanter å komme sammen for å utveksle erfaringer.
Følgende søkestreng kan være grei å bruke som utgangspunkt i google hver gang man er utsatt for noe svineri:
[Navn på den som forvolder deg ergrelse] AND victim OR victims AND support OR “support group” OR forum
Dere finner forumet på: http://mbsvictims.org.uk/index.php
VG har i dag en artikkel om at NAV har brukt Facebook til å avsløre at en kvinne som fikk støtte som eneforsørger egentlig hadde samboer. Artikkelen greier i alle fall å komme med en skjult advarsel til andre mot å poste lignende kompromitterende informasjon om seg selv på sosiale medier. Kanskje det var en del av meningen bak den, ikke vet jeg?
La oss sette den konkrete saken til side og heller se på det generelle. Å poste på Facebook og andre sosiale medier på nett er ikke som å småprate med naboen over hagegjerdet om løst og fast. Til det når det man poster ut til alt for mange mennesker.
Er det noen som husker debatten som verserte i det offentlige rom om farene ved informasjonssamfunnet på begynnelsen av 90-tallet? Den gangen uttrykte mange bekymring for at vi kunne få et samfunn hvor folk kunne bli overvåket hvor de enn gikk. Når sant skal sies, er denne debatten langt fra død i dag. Den kommer opp igjen i media med ujevne mellomrom.
Det paradoksale er at folk gjennom den måten de frivillig bruker medier som Facebook og Twitter, med flere, på, faktisk har valgt å selv la seg overvåke. Det er de selv som frivillig utleverer hva de gjør til enhver tid. “Meld fra hvor du går,” er en av fjellvettsreglene. Den måten mange bruker de sosiale mediene på viser vel at denne regelen i aller høyeste grad kan overdrives. Man har fått folk til å begynne med intet mindre enn selv-overvåkning. Det er nesten slikt stoff som konspirasjonsteorier er laget av det. 
Tilføyelse: 4. juni ble hun dømt, les VG og Dagbladet
Siste kommentarer